Diverse Skoleoppgaver

Her ligger det forskjellige oppgaver vi har hatt på skolen.

Thursday, 20 December 2007

LITT OM MPEG-VIDEO


Skrevet av: William Steinar Richvoldsen

Innledning:

Jeg går i 2. klasse på Høgskolen Nesna ved Informasjonsystemer. Her har jeg fått i oppgave å lage en webside i faget multimedia som forklarer hva MPEG(video) er og hvordan MPEG fungerer, eller lage en webside om video generelt. Først vil jeg ta for meg litt om historien bak MPEG så dere vet hva jeg snakker om. Så har jeg en kort beskrivelse av hvert av formatene frem til MPEG-4, før jeg går litt nærmere inn på sistnevnte. Jeg skal prøve å forklare hvordan MPEG-4 er oppbygd og fungerer i praksis. Hvor jeg til slutt vil det komme frem til en konklusjon av det hele.


Kort om MPEG

Historie:

MPEGs offisielle navn er ISO/IEC JTC1/SC29 WG11.

MPEG refererer til Moving Pictures Experts Group, som er en organisasjon som lager multimedia standarder til bruk på datamaskiner.

The Moving Picture Coding Experts Group (MPEG) ble etablert i Januar 1988 med det mål å utvikle en felles standard kode som kunne brukes innen film og lyd. Sett ut i fra starten av sitt første møte i Mai 1988 hvor 25 eksperter deltok har den nå blitt en gedigen komité på over 350 eksperter fra 200 bedrifter og organisasjoner fra over 20 land. Disse møtes nå fast 3 ganger i året (Mars, Juli og November) og oftere hvis arbeidsmengden tilsier det. For eksempel i 1998 ble det holdt 5 møter hvor alle varte i 5 dager.

MPEG er ikke én enkelt filtype eller ett enkelt videoformat. Det finnes faktisk sju forskjellige typer MPEG-video, for eksempel MPEG-1 og MPEG-2 osv. Hovedforskjellen mellom ulike versjoner av MPEG-video (for eksempel MPEG-1 og MPEG-2) er bildekvaliteten. MPEG-1 er et eldre format som spiller av video med lav oppløsning, og som ofte sammenlignes med kvaliteten på et VHS-videobånd. MPEG-2 er det vanligste formatet fordi det brukes på de fleste video-DVDer. MPEG-2 bruker en mye høyere oppløsning og ser mye skarpere ut på dataskjermer og TV-er.


Her er et oversiktsbilde av hvordan MPEG er oppbygd:mpeg


DVB = Digital video Broadcasting
TS = Transport stream
PS = Program stream

MPEG-1
MPEG-1 standarden ble godkjent i November 1992 på et møte i London.
MPEG-1 video ble opprinnelig designet med mål om å oppnå akseptabel videokvalitet ved 150 kb/sec (kilobytes per sekund) data rates (den original rate av en single speed CD-ROM drive) og 352x240 pixels (29.97 frame pr sekund) / 352x288 pixels (25 frame pr sekund) oppløsning. MPEG-1 applikasjoner er ofte av lav resolusjon og lav bitrate, men standard tillater all resolusjon under 4095x4095. For øyeblikket er MPEG-1 det mest kompatible formatet i MPEG familien, den er spillbar på nesten alle datamaskiner og VCD/DVD spillere. Den største ulempen med MPEG-1 er at den støtter kun progressive bilder. Dette førte til snarlig utvikling av den mer avanserte utgaven MPEG-2 og MPEG-4

MPEG-2
På et møte i Porto ble det for først gang addressert at MPEG-2 standard kalt "Generic coding of Moving Pictures and Associated Audio" og på et møte på Singapore i November 1994 ble de 3 første delene Systems, Video og Audio godkjent. Conformance (del 5) ble godkjent året etter og Reference Software i 1996.

MPEG-2 er meget utstrakt brukt som format til digital TV signaler som blir sendt over lufta, kabel og direktesendinger via satellitt. Den er også spesialisert på filmer og programmer som skal distribueres på DVD og lignende disker. MPEG-2 var den andre av flere standarder som ble utviklet av Moving Pictures Expert Group (MPEG) og er en internasjonal standard ISO (International Organization for Standardization)/IEC 13818 (International Electrotechnical Commission. Parts 1 og 2 of MPEG-2 ble utviklet i et felles samarbeidsteam med ITU-T ( ITU Telecommunication Standardization Sector)

Mens MPEG-2 er kjernen til fleste Digital TV-er og DVD formater, så kan man ikke helt spesifisere dem da regionale institusjoner kan tilpasse seg deres behov. Da de bruker forskjellige Profiler og nivåer.

MPEG-2 inkluderer et System seksjon som definerer to forsjellige men relaterte container formater. Den ene er: Program Stream en container format som skal ta seg normal pålitelige media som for eksempel optiske disker, DVDer og SVCDer. Den andre er Transport Stream som er designet for å kjøre digital video og audio over mulig lossy media som for eksempel sendinger som inkluderer ATSC og DVB.

Video seksjon , del 2 avMPEG-2, er lik tidligere MPEG-1 standard, men støtter også interlaced video, et format som brukes av analoge TV sendinger. MPEG-2 video er ikke optimalisert for lave bit-rater spesielt ikke under 1 Mbit/s ved standard definition oppløsning. men uansett så utmanuvrerer den MPEG-1 ved 3 Mbit/s og over. Alle standards-compliant MPEG-2 Video dekodere er fult kompatibel til å spille av MPEG-1 Video streaming.

Med visse justeringer er MPEG-2 Video og Systemer også brukt i noen HDTV systemer.

MPEG-3

mpeg3

Denne er laget i MPEG3 format:

MPEG-3 ble designet for å behandle HDTV signaler med oppløsning opptil 192x1080x30Hz med bitrater mellom 20 og 40 Mbit/sec

Men man oppdaget at MPG-2 kunne handtere dette med små modifikasjoner så arbeidet med videreutvikling av MPEG-3 ble forkastet.

MPEG-4
Arbeidet på MPEG-4 standard "Coding of audio-visual objects" begynte i Juli 1993 i New York og de første sett av standarder (so-called version 1) ble godkjent i Atlantic City møte i Oktober 1998. En stor utvidelse av standarden (so-called version 2) ble godkjent på Maui møte i Desember 1999.

Først skal jeg ta litt generelt om MPEG-4 deretter vil jeg gå litt nærmere inn på noen av komponentene som den er bygd opp av slik som:

MPEG-4 er en ISO/IEC standard utviklet av MPEG (Moving Picture Experts Group), Denne komiteen har også utviklet Emmy Prisvinnende standarden kjent som MPEG-1 and MPEG-2. Disse standardene laget interaktiv video på CD-ROM og Digital Tv mulig. MPEG-4 er resultatet av en annen internasjonal anstrengelse som innebærer hundrevis av forskere og ingeniører fra hele verden.

MPEG-4, hvis formell ISO/IEC betegnelse er ISO/IEC 14496, ble ferdig Oktober 1998 og ble en International Standard i de første månedene av 1999. Den fulle bakover kompatible utvidelsen under tittelen av MPEG-4 Versjon 2 ble frosset i slutten av 1999, for å tilfredsstille de formelle krav til International Standard Status tidlig i år 2000. Det arbeides fortsatt på utvidelsene i spesielle områder den dag i dag. MPEG-4 bygger på utprøvd suksess på disse områdene:

  • Digital televisjon:
  • Interaktive grafiske anvendelser (syntetisk innhold):
  • Interaktiv multimedia (World Wide Web, distribusjon og adgang til innhold (Streaming)):

MPEG-4 forsyner standardisert teknologiske elementer som tillater integrering av produksjon, distribusjon og innholdstilgang.

MP4 – bedre lyd og mindre filer.
Som en del av standarden ligger retningslinjer for MPEG-4 Audio, som igjen består av mange underprofiler for å håndtere alt fra tale til avansert 3D-lyd. Profilen MPEG-4 AAC (MP4) skal gi deg bedre lyd enn MPEG-1 Layer 3 (MP3), uten de typiske forvrengningene som du ofte opplevde hos forgjengeren. I tillegg gir MP4 omtrent 30% mindre filer enn MP3, noe som igjen åpnet for musikk i meget høy kvalitet ved lav båndbredde.

MPEG-4 kommer vi til å høre mye til i tiden fremover pga. at Riks-TV bruker MPEG-4, en nyere teknologi enn MPEG-2, som er den svenskene bruker i sitt digitale bakkenett. MPEG-4-standarden gjør at det blir plass til flere kanaler. Norge skal stenge de analoge stasjonene i løpet av 2oo8. Foreløpig er det bare Grundig som har dekodere her til lands som takler MPEG-4, men etter hvert vil det sikkert dukke opp flere og billigere utgaver.

MPEG-4 er delt opp i 23 ulike standarder, en oversikt over delene kan du finne her.

Mer informasjon om MPEG-4 kan du finne på MPEG's hjemmeside: http://www.chiariglione.org/mpeg/.
Denne Websiden inneholder linker til et hav av informasjon om MPEG, inkludert MPEG-4. I tillegg er det mange publiserte dokumenter og flere lister av "Frequently Asked Questions" og linker til MPEG-4 web sider.


De norske selskapene Artspages og Phonofile er sentrale i utviklingen av MPEG-7

Profiler og nivåer:

Hva er en Profil?
Jeg siterer:
A profile is a "defined subset of the syntax of the specification". (Hva det nå enn skal bety :-))1

Med andre ord en profil inneholder noen regler som er bundet opp til et oppskrift og det definerer hvilke verktøy eller funksjonalitet som kan brukes til å produsere en bitstream og hvordan.

Hva er en Level?
En level er et sett med regler og begrensninger som kan bli tatt opp av parametere spesifisert innad i en spesifisert profil.

For eksempel en gitt profil kan bruke skaleringsverktøy, mens levelen gir grenser for bildestørrelsen.

Profiler:
Når vi snakker om video er det 2 typer vi skiller mellom, naturlig video og statisk video.
Naturlig video bruker Simple Profile og Advanced Simple Profile som finnes i MPEG-4 hvor vi kan bruke objekter. Mens i statisk video slik som i MPEG-1 og 2 brukes frames.
Simple Profile (SP)
Simple Profile er for det meste rettet mot situasjoner hvor bitraten, oppløsninga og båndbredden er lav og som har lave systemkrav. Som for eksempel mobitelefoner, små håndholdte enheter og streaming av video osv.

Advanced Simple Profile (ASP)
Advanced Simple Profile 's merkbare tekniske egenskaper er relatert til Simple Profile, som er sammenlignbar med H.263 (video codec standard for lave bitrater) som inkluderer:

I motsetning til SimpleProfile brukes den hvor det er behov for høyere kvalitet og høyere bitrate.
Den store forsjellen mellom SimpleProfile og Advanced Simple Profile er at Advanced Simple Profile bruker Quarter Pixel mens SimpleProfile Bruker Half Pixel som tilsier at Advanced Simple Profile får bedre bildekvalitet. Flere enkodere har ikke støtte for denne funksjonen fordi mange mener at den har en betydelig negativ effekt på hastigheten og ikke er nøvendig for kvaliteten. Noen påstår at den ikke har noen effekt på kvaliteten i det hele tatt, dette er kanskje litt opp til smak og behag. Selv om de fleste enkodere ikke støtter denne funksjonen så har de største aktørene slik som Xvid, DivX og Nero Digital implementert Advanced Simple Profile i sine codecs.


Simple Profile og Advanced Simple Profile fordi disse to spiller en viktig rolle når det gjelder naturlig video. Noe som da blir viktig i forklaringen av de to part standardene jeg skal forklare. Når vi snakker om naturlig video har vi objekter tilstede, slik som i MPEG-4. Statisk video benytter ikke objekter, eksempel på det er MPEG-1 og MPEG-2 der det benyttes frames. De fleste video kompresjonsmetodene bygger på å skal ha fast bitrate og oppløsning. Det er her disse profilene kommer inn. En Visual Profile består av ulike nivåer som spesifiserer egenskaper som bitrate og


Scene komposisjon:

Figuren nedenfor forklarer hvordan et bilde og lyd scene i MPEG- 4 beskrives som komponenter som individuelle objekter. Man kan plassere objekter hvor man vil på skjermen og en kan forandre størrelse, avstand, farver legge til lyd, tekst, bilder og nye filmsnutter osv. Man kan regelrett gjøre alt man vil innenfor visse samordenede systemer. Mpeg-4 danner scener ved hjelp av at den organiserer objekter i et hierkarkisk system som til slutt blir en scene. Slik lager MPEG scener ved hjelp av "Sprites"


Undisplayed Graphic

Figure 1 - et eksempel av en MPEG-4 Scene

På figuren under ser man hvordan objekter er gruppert sammen og at oppbyggingen av MPEG-4 er hirarkisk struktur. Legg også merke til at trestrukturen refererer til Figur 1. Hver node er et mediaobjekt og dette gjør det enkelt for de som holder på med det å legge til, slette eller flytte på objekter.

Undisplayed Graphic
Figure 2 - logisk struktur av en MPEG-4 Scene 2

Sprites:

Sprites ble opprinnelig laget for at man raskt skulle kunne sett flere bilder sammen oppå hverandre ved bruk av spesiell hardware. Sprites er bestandig 2 dimensjonelle bilder eller animasjoner. Supermario og Zelda spillene er et godt eksempel på bruk av Sprites hvor en karakter som gjør de samme bevegelsene om og om igjen.
Nedenfor kan man se hvordan sprites er satt sammen.


vvvvvTre bilder kan forklare mer enn 1000 ord :-) :

Konklusjon:

MPEG-3 og MPEG-4 blir for det meste brukt innen piratkopiering og flere og flere velger denne måten. Selv om MPEG-4 ikke er så mye brukt innen fildeling av musikk enda er den blitt veldig populær, så jeg tror at den har kommet for å bli. Mest fordi den er blitt en solid standard som jeg tror folk vil få øynene opp for mer og mer og den vil ta over for MPEG-3 i nærmeste fremtid. Etterhvert blir vel ipodene laget for MP4 da den har betydelig bedre kompresjon uten å foringe kvaliteten. MPEG-3 og MPEG-4 blir for det meste brukt innen piratkopiering og flere og flere velger denne måten.

Bransjenes største problem Jeg vil bare påpeke at både for platebransjen og for pornobransjen er det et stort problem at det er blitt ”kult” å høre på musikk som ikke ”alle andre hører på” Evt. Se porno etter smak og ikke se den klassiske pornoen. Innen musikk har vi mange kategorier, og innen for kategoriene har vi flere kategorier. Det er vanskelig å finne noe alle liker og de klassiske pornofilmene/musikken er ikke lenger nok, folk vil selv laste opp og ned sine engene pornobilder, filmer og musikk. Det er den største grunnen for at jeg tror MPEG-4 kommer til å ta mer og mer av uansett hvor hardt Riaad og METALLICA prøver og stanse det.

http://www.chiariglione.org/mpeg/working_documents.htm#MPEG-4
http://www.chiariglione.org/mpeg/standards/mpeg-4/mpeg-4.htm

Monday, 8 October 2007

For eller imot filter/sensur?

Skrevet av: William Steinar Richvoldsen

- For å være kynisk er det vel et spørsmål om hendelser. Hvis noen hadde fortalt folk at de ville blitt tryggere hvis politiet hadde kunnet lese e-post, er jeg temmelig sikker på at svært mange nordmenn hadde sagt at det er greit. Folk er jo vilt begeistret over å være overvåket av kameraer."

-- Datatilsynets direktør Georg Apenes--

Sitat: Dagbladet Lørdag 24.12.2005.


Innledning:


Jeg har sett med et kritisk blikk litt på lovforslagene som Samferdselsdepartementet framla gjennom representanter i Datakrimutvalget til høring Februar 2007 og kommet fram til følgende.


Jeg vil gjøre oppmerksom på at dette er lover som er framlagt til lovforslag og ikke vedtatt enda.



FAKTA:


Datakrimutvalget bruker "Barnepornofilteret til Nye Kipos" som ei brekkstang til å innføre total sensur på nettet.


MEN INGEN EKSISTERENDE TILTAK FOR Å REDUSERE
OVERGREP MOT BARN VIRKER!

Det finnes mange flere grunner mot filter enn for men den største og viktigste grunnen for filter er bekjempelse av overgrepsmateriale.

Motstanderne skriker høyt om ytringsfrihet og konspirasjon.

Det er ingen konspirasjon mot det frie ord at du ikke får se småunger bli seksuelt misbrukt.

Burde ikke det i seg selv være nok?

Så man kan spørre seg hvorfor følger det ikke automatisk med et filter mot overgrepsmateriale?

Er ikke overgrepsmateriale ondsinnet nok eller bør ytringsfriheten settes høyere?


Problemer med DNS sensur:

Det er nødvendig å nevne at et domene kan inneholde tusenvis av undersider. Om et domene blir DNS-sensurert blir alt på det domenet sensurert. For eksempel finnes det hundrevis av sider under http://www.vg.no. Blir vg.no listet opp fører det til at alt blir "sensurert".

DNS-sensur kan virke litt meningsløst fordi sensur berører kun lite tekniske mennesker ettersom det er lett å unngå.(Men de fleste som surfer på nett har lite eller ingen teknisk innsikt). Det er disse Kripos vil stoppe før de kommer så langt. Da kan de ikke komme i etterkant og si at de bare fulgte en link i en spam.mail som de fikk..

For de som har prøvd å surfe på nettet vet at det skal mye til for å treffe på slike sider i det hele tatt uten at man spesielt søker etter de.


Og de som gjør det vet sannsynligvis hvordan man skal unngå filtrene så hvorfor roper de så høyt over seg når de setter opp et slikt filter.


Mange vil også mene at det å stenge ut 10 sider for mye er bedre en 10 for lite når det kommer til overgrepsmateriale, så hva er den beste løsningen?


At 10 sider for mye blir utestengt burde ikke være så mye å hyle etter.(de kan jo alltids sende inn klage hvis de mener de ikke burde være på listen og få fjernet filtret).


Alt tyder på at listen over fy-domener som Internettleverandører her i Norge bruker er basert på, eller utelukkende, det som i pressen er kjent som "Barnepornofilteret til Nye Kripos".


Samferdselsdepartementet har signalisert at de ønsker at alle Internettleverandørene i Norge skal bli lovpålagt sensur. De ønsker også at langt flere sider enn det som er listet i Barnepornofilteret til Nye Kripos blir "sensurert"


Samferdselsdepartementet framla i Februar 2007, gjennom sine representanter i Datakrimutvalget, et forslag om sterk sensur av Internett.



Datakrimutvalget:
Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 11. januar 2002 et utvalg for å utrede lovtiltak mot datakriminalitet (Datakrimutvalget).


I dag består Datakrimutvalget av:

· Sorenskriver Knut Rønning (leder)

· Uunderdirektør Christina Christensen Samferdselsdepartementet

· Rådgiver Hanne Gulbrandsen i Datatilsynet

· Advokat Birthe Taraldset i Bergen Banking AS.

· Statsadvokat Jenny Sellæg.

· Doktorgradsstipendiat Svein Willassen i Institutt for telematikk ved NTNU.

·

Datakrimutvalget har arbeidet med en bred gjennomgåelse av straffeloven og straffeprosessloven for å avdekke behov for ytterligere lovendringer.

Hvordan gikk man fram og hvilke kriterier ble lagt fram for å utforme de nye reglene for internett som ble lagt fram den 12.02.2007?

Ta en titt på denne, og se hvordan lederen for dette utvalget har arbeidet med en bred gjennomgåelse henter kunnskapene sine fra.

Jeg ble mildt sagt målløs, døm selv: Se Video (Videoen er desverre blitt Fjernet).

Skal virkelig en mann skal dirigere framtiden til internett-trafikken inn til Norge?


Pådrivere:

I følge artikkelene i media er det

  • Utvalgsleder, sorenskriver Knut Rønning i Samferdselsdepartementet og
  • Underdirektør Christina Christensen i Samferdselsdepartementet

Som ønsker at Internett-leverandører skal være pålagt å sensurere alt myndighetene i Norge ikke vil at du skal vite.

Hovedpunktene i det nye lovforslaget er:

  • Straffebud om informasjons- og datatyveri, og om etterfølgende befatning med slikt straffbart utbytte (informasjonsheleri).
  • Straffebud som verner om datasystemers pålitelighet og funksjonalitet. Dette er regler om ulovlig tilgang til og ulovlig bruk av datasystem, uberettiget endring og sletting av data, befatning med datavirus, og driftshindring, dvs. handlinger som setter datasystem ut av funksjon (såkalt tjenestenekt).
  • Straffebud som rammer handlinger som står i nær tilknytning til de ovennevnte; elektronisk kartlegging av datasystem, rettsstridig utplassering av utstyr m.v. i tilknytning til datasystemer (for eksempel for å fange opp pinkoder som tastes inn på minibank), anskaffelse og spredning av passord m.v. Et flertall går også inn for å straffe befatning med utstyr og programvare som er særlig egnet til å krenke data eller datasystemer.
  • Straffebud mot spam (søppelpost), identitetsmisbruk ved elektronisk kommunikasjon og kontomisbruk, dvs. misbruk av en databasert konto som tilhører en annen.

Deres forslag til lovtekst er:

Mindretallsforslaget fremmes 4 mot 2 lederen for Datakrimutvalget, sorenskriver Knut Rønning, og Samferdselsdepartementet ved Christina Christensen.

De mener at en hjemmel for filtrering på Internett bør inntas i straffeloven. Mindretallet vil at det skal bli mulig å filtrere ut nettsider som strider mot norsk lov.

Det er Internett-leverandørene som skal pålegges å stenge sidene. Det foreslåtte lovteksten sier:

«Tjenesteyter kan pålegges å blokkere tilgangen til bestemte steder på Internett for sine brukere dersom innholdet ville kunne medføre straffeansvar utover bøter i Norge.»

Flertallet ønsker at det er påtalemyndigheten som skal begjære blokkering av nettsider overfor domstolene.
Tingretten skal avgjøre om det er grunnlag for filtrering. Dersom det er det, blir nettleverandøren pålagt å blokkere nettsida til norske brukere.

Alternativt foreslås det at Medietilsynet skal bestemme hvilke nettsider som bør blokkeres. Dersom det er en part som påklager avgjørelsen, kan det klages inn for domstolene.

Dette kan føre til at Norge får en av de strengeste Internett-lovene i den vestlige verden.

På tross at fire av de seks utvalgsmedlemmene er mot forslaget, ble den nye lovteksten lagt fram som mindretallsforslag for justisministeren, og kreves behandling i Stortinget.

For meg høres dette ut som overkjøring og maktmissbruk av stillingene.

Gamblingstopp?

Det innebærer blant annet at følgende nettsteder kan bli utilgjengelige for norske brukere.

  • Utenlandske nettsteder som tilbyr gambling og pengespill.
  • nettsider som tilbyr nedlasting og fildeling av filmer og musikk og som opererer i strid med opphavsrettighetene.
  • nettsider der det foregår forhånelse av et fremmed stats flagg eller riksvåpen.
  • nettsider der det opphisses til hat mot offentlig myndighet, og der det framkommer diskriminerende og hatefulle ytringer.
  • nettsider som tilbyr porno som virker støtende.

Ifølge mindretallet bør det være domstolene som bestemmer hvilke nettsider som skal blokkeres. Alternativt kan Medietilsynet ta seg av vurderingene.

I NOU-en som ble lagt fram 12.02.2007, ber mindretallet om at forslaget behandles raskt.

Mindretallet skriver videre at de ikke anser det som et overgrep på ytringsfriheten, siden det utelukkende dreier seg om nettsider med straffbart innhold.

Samferdselsdepartementet styre hvor de tok inn og latet som de hørte på Hanne Gulbrandsen fra Datatilsynet og Svein Willassen fra NTNU.


Svein Willassen hadde dette å si om forslaget:

"Dette er et hårreisende forslag som kan sammenlignes med den kinesiske nettsensuren."

Svein Willasen

Sitat: -Dagbladet- 12.02.2007


Her er noen flere uttalelser om det nye Internett-sensur forslaget som er blitt framlagt til stortinget.

Det må ikke bli en diskusjon om man er for eller mot porno, mener IKT-Norge.

IKT-Norge (IKT-Næringens Interesseorganisasjon) er veldig skeptiske til dette forslaget, ifølge generalsekretær Per Morten Hoff.


Dette er å Kriminalisere postmannen:

- Vi som organisasjon sier et klart nei til nettsensur. Og det at internettleverandørene får dette ansvaret, kan sammenliknes med at postmannen blir strafferettslig ansvarlig for å bringe brev med ulovlig innhold

Generalsekretær Per Morten Hoff

Sitat: -Dagbladet-12.02.2007


Dagbladet-lesere beskrev forslaget slik:

"Dette er et forslag som hører hjemme i nazi-tyskland"

Dagbladet-leser


En sentral person i en av Norges eldste og viktigste Internett-leverandører beskrev forslaget slik:

"Det er vel egentlig hårreisende at noen foreslår det"

Sentral person i en av Norges eldste ISPer


Det finnes også noen pussige lover blant forslagene:

F.eks:

"For uberettiget bruk straffes den som uberet­tiget benytter andres datasystem eller elektro­niske kommunikasjonsnett.

Bruk av andres til­gangspunkt til internett i usikret trådløst elek­tronisk kommunikasjonsnett anses ikke som uberettiget.

Straffen er bøter eller fengsel inntil 1 år. For grov overtredelse er straffen bøter eller fengsel inntil 3 år."

Utvalgets delutredning II (NOU 2007:2)


Konklusjon:

Det virker som om leverrandørene etterhvert på frivillig basis setter opp Kripos sitt internettt-filter. Og ettersom det i praktisk ikke har mye hensikt kan jeg ikke se noen grunn til at Staten skal bruke dette som en brekkstang for kommme inn og sensurere nettet.

Skal man få bukt med overgrepsmaterialet må det en holdningsendring til og ikke sensur.


Friday, 1 June 2007

Ulike filtre på Internet og mobil

Prosjektoppgave i

IN-116 Samfunnsinformatikk 2007

av

William Richvoldsen, Dagfinn Myrvang, Thomas Antonsen

Jørgen Sætermo og Ståle Bergeng

Informasjonssystemer

Høgskolen i Nesna


"The man who trades freedom for security does not deserve nor will he ever receive either."
- Benjamin Franklin


Innledning

Internett er i løpet av kort tid blitt allemannseie, med de fordeler og ulemper dette innebærer. I dag brukes nettet i stor grad også av barn, og de kan lett bli offer for uønsket informasjon. Sider med vold, porno og overgrepsmateriale kan være sterkt skadelig for barn. Redd Barna har sammen med Nye Kripos satt i verk tiltak som skal beskytte barn mot slike visuelle overgrep. Vi skal i "Prosjektoppgave om ulike filtre på Internet og mobiltelefon" se på hvilke filtre som er tilgjengelig i dag mot uønsket innhold på nettet, hvordan disse fungerer og hva de beskytter mot. Er filtersensur entydig positivt, eller finnes det andre måter å hindre at barn blir utsatt for dette? Vi ser vel at det er vanskelig å skape et trygt rom på nettet for barn bare ved ytre begrensninger. Heller ikke på dette feltet kommer man unna ansvaret for holdningsskapende arbeid som gir barna et "indre filter".


Filter skal beskytte barn mot uønsket innhold på nettet, og ett av disse er Kripos's nettverksfilter, CIRCAMP. Vi valgte å se på dette fordi det allerede er installert av mange store nettleverandører, for å filtrere bort materiale som faller in under § 204a i straffeloven.


Av filtre som er beregnet på den enkelte arbeidsstasjon har vi sett på Net Nanny, Magic Desktop og filtret i Internet Explorer. Vi har valgt å se på disse filtrene fordi vi mener at de representerer et godt utvalg av de filtre som er på markedet i dag.


Vi har brukt Internet og notater fra forelesning av Kripos og Redd Barna som kilde. I tillegg har vi testet ut Net Nanny, Magic Desktop og filteret i IE. Resultatet av disse prøvene kommer vi tilbake til under avsnittene for de forskjellige filtrene. Vårt inntrykk av de forskjellige filtrene er ikke helt entydig, noe som klart fremgår av konklusjonen.

Hva er et Internetfilter

Et Internet-filter ligger mellom en brukers datamaskin og sidene på Internet. Det begrenser brukernes adgang til innhold som er definert i filtrene som uheldig . Slike filtre brukes gjerne til overvåkning og Internet-sensur. Et filter kan registrere trafikken som passerer. Et filter fungerer ved at all internett-trafikk til din datamaskin passerer igjennom det.

En detalj som sjelden kommer fram i media om slike filtre er at "total overvåkning" av Internet-trafikken er en forutsetning for effektiv filtrering.

Det finnes to hovedtyper av filtre, de som er installert hos de forskjellige internett tilbydere, og de som ligger på brukerens maskin.
Et filter som ligger på tilbydernes servere filtrerer all trafikk som passerer gjennom, enten ved å søke etter adresser til blokkerte sider eller spesielle ord og utrykk.

De filtere som ligger lokalt på brukerens maskin derimot, filtrerer bare internett trafikk bare til og fra denne maskinen. De fleste filtrene av denne typen søker etter bestemte ord som enten er definert på forhånd av leverandøren, eller de kan legges til av den som administrerer maskinen.

De fleste av oss bruker en eller annen form for filter på maskinene daglig uten å tenke over det.

Det være seg i form av forskjellige brannmurer, antivirusprogrammer og spam-filter.

Dette er filter som skal skjerme oss mot ondsinnede angrep og plagsom reklame.

Beskrivelse av de forskjellige filtrene.

Kripos's nettverksfilter

CIRCAMP (Cospol Internet Related Child Abusive Material Project ).

Dette er et filter som har til formål å begrense adgangen til sider på Internet som inneholder materiale av typen overgrep mot mindreårige. Mindreårige er her definert som personer under 18 år.

I motsetning til filtre som installeres på egen PC, er dette et filter som opererer på serverne hos tilbyderne av Internet (Internet Service Providers).

Alle de store operatørene i Norge, Danmark og Sverige har installert dette filtret. Tilbydere i New Zealand har et lignende filter.

Det arbeides med å få det installert i Finland og Nederland, det endelige målet er å få det installert i hele EU-området.

Virkemåte

Filteret virker ved at DNS-oppslag for et domene som Kripos ønsker å blokkere ikke returnerer den virkelige adressen, men en adresse som peker til en annen side enn den brukeren ønsket. Brukeren får se stoppsiden fra Kripos.

DNS (Domain Name Service) er nærmest å betrakte som 'limet' som holder Internet sammen ved at det oversetter navn (URL's) på nettsider til IP-adresser. routerne på Internet bruker IP-adresser for å sende data til rett mottaker. De kan ikke bruke et navn som f. eks 'www.hinesna.no' direkte.

Filteret kan omgås ved bruk av såkalte mellomtjenere som er en form for mellomledd mellom brukeren og en aktuell nettside. Navnet til den ønskede nettside sendes til mellomtjeneren som befinner seg på et nettverk uten filter. Den finner adressen på en DNS server som også er uten filter, henter innholdet 'i sitt navn' og sender det tilbake til den opprinnelige adressen hvor brukeren er.

Oppfinnsomheten er stor i det å lage løsninger som omgår begrensninger i trafikken på Internet.

Da dette er et offentlig dokument vil vi ikke beskrive i detalj hvordan filtret virker, og dermed opplyse om måter å omgå det.

Det er KRIPOS som står for oppdateringen av filteret, krypterte lister sendes ut til internettleverandørene som legger de inn i sine servere.





Selv om 'alle' er enige om at å bruke Internet til å spre overgreps materiale er svært uheldig av mange årsaker, er der i media, flere tildels gode argumenter, både av praktiske og prinsipielle årsaker, for og imot den type filter som det her er snakk om:

1. Kan begrense ytringsfriheten.

Med filtrering av nettsider kan opplysninger som myndighetene ønsker å holde borte fra offentligheten fjernes, og ikke være gjenstand for debatt.

2. Teknologien kan brukes i andre sammenhenger enn det den opprinnelig var tenkt til.

Opprinnelig var teknologien tenkt brukt til filtrering av overgrepmateriale mot barn, men det er også mulig å bruke den til å filtrere alt myndighetene ønsker.

3. Bra at spredning av overgrepsmateriale begrenses. Reduserer etterspørselen fra de som produserer denne type materiale og dermed antallet overgrep.

Filtret fører til ca 15000 treff på stoppsiden hver dag. Vi vet ikke hvor mange forskjellige brukere dette representerer, men vi må kunne anta at det å treffe på denne siden får mange til å tenke seg om.

4. Beskytter brukere av Internet mot at de av vanvare kommer inn på sider med overgrepsmateriale.

Dette gjør det å surfe på nettet til en tryggere aktivitet ettersom kan være snart gjort å klikke på en lenke eller skrive inn en nettadresse til en side man tror inneholder noe annet en den i virkeligheten gjør

Konklusjon

Det virker som om dette filteret er noe av det mest effektive som er laget så langt. Selv om brukere med god innsikt i Internets virkemåte kan finne måter for å unngå at de blir stoppet, vil det uten tvil være effektivt for å begrense tilgangen til sider med overgrepsmateriale for personer uten denne kunnskapen.

Det vil kanskje også virke preventivt fordi det setter fokus på et alvorlig samfunnsproblem, og i neste omgang får mange til å ta et personlig standpunkt som er imot den type virksomhet som seksuelle overgrep mot mindreårige representerer. Det er grunn til å anta at for hver potensiell 'kunde' som blir borte fra dette markedet, vil motivasjonen blant tilbydere av materialet også bli mindre.

Selv om det finnes mange legitime argumenter mot enhver form for filtrering av data på Internet, er distribusjon av barneporno et så stort problem at det kan forsvare bruk av en viss grad av sensur, som filtre i realiteten er. Når det er sagt, så må brukerne av Internet, altså de fleste nordmenn, være på vakt mot at denne type teknologi brukes av de til enhver tid sittende regjeringer til å sile bort informasjon som de vil 'skåne' innbyggerne fra. Dette gjøres allerede i betydelig omfang av regimer som tydeligvis ikke har sansen for fri utveksling av nye ideer.

Fordelen er at det ikke skal installeres på brukerens maskin og dermed lett omgås av brukerne.

De fleste som surfer på Internet er også eier av maskinen som de bruker, og har full råderett over hvilke programmer/filtre de vil ha installert. Dette betyr at om filtret skulle hvert installert på den enkelte maskin ville det sannsynligvis bare bli installert på et fåtall av maskinene.


Net Nanny

Net Nany er et av flere ganske like filtre for bruk på lokal datamaskin, noen av de andre er CYBERsitter, CyberPatrol, MaxProtect, Filterpak og Netmop. Ettersom virkemåten for de forskjellige filtrene er ganske lik vil vi her se på virkemåten for Net Nanny.

Net Nanny gir mulighet for innstillinger og rapportering via nettet. Det analyserer og filtrerer innholdet i web sider på en dynamisk måte. Det vil si at nettsider som blir blokkert på et gitt tidspunkt på grunn av voldelig innhold, kan på et senere tidspunkt tillates dersom det voldelige innholdet blir fjernet. Istedenfor å blokkere innholdet kan Net Nanny vise en advarsel om forkastelig materiale, brukeren kan selv velge om han vil fortsette inn på disse sidene.

Net Nanny kan varsle foresatte via e-post straks barnet forsøker å gå inn på en side med uønsket materiale. En annen praktisk egenskap er at administrator raskt kan få tilgang til blokkerte sider ved hjelp av et passord.

Som administrator


Gir Net Nany tilgang til en enkel og grei starside med en nesten selvforklarende meny, hvor man med et klikk får tilgang til det verktøyet man ønsker å bruke. Herfra settes de innstillinger man ønsker skal gjelde for filtret.





Filter innstillinger

Her har administrator mulighet til å tillate eller nekte tilgang til forskjellige tjenester. Han kan også justere innstillingene for selve filtret, de forskjellige kategoriene kan settes til en av tre verdier: Warn, Block og Allow. Settes en kategori til Warn vil det vises en advarsel dersom man prøver å gå inn på en web side med innhold som faller inn under denne kategorien. Block vil føre til et varsel om at siden er sperret av Net Nanny, denne kan åpnes ved å taste inn et forhåndsbestemt passord. Settes kategorien til Allow vil ikke brukeren merke noe til filtret.

Varsel via e-post

Her kan administrator sette egenskapene for e-post varsling, legge til e-post adressene det skal sendes varsel til dersom en bruker forsøker å få tilgang til et område som er filtrert. Om man ønsker å bruke e-post varsling må vurderes ut fra i hvilken grad det er riktig å overvåke brukeren. En e-post vil se omtrent slik ut:


Fra: relayserver@contentwatch.com
Sendt: 31. mai 2007 23:42
Til: epost@et.ellerannet
Emne: ContentProtect Alert!
Profile Alert from ContentProtect:
Date : Thursday, May 31, 2007
Time : 11:38 PM
User Name : Users In Default Mode
Action : Block!
Attempted Site : erotikknet.no/index.php
Categorized As : Adult/Mature, Drugs/Alcohol

Tids Kontroll

Gir administrator mulighet til å angi til hvilke tidspunkter Internet skal være tilgjengelig. Dersom bruker forsøker å få tilgang til Internet utenom disse angitte tidspunkt vil det komme opp en melding om at han ikke har tilgang til nettet.
For at administrator skal kunne gjøre de innstilingene som er beskrevet må han logge inn på Net Nanny. Det må også oppgis passord for å kunne avinstallere filtret.

Konklusjon

Etter å ha prøvd filtret i praksis er konklusjonen at det stort sett holder hva det lover, det gir administrator ganske stor frihet til å konfigurere filtret. Men filtret vil nok være mest egnet for ganske små barn, opptil ca 12 år, ettersom det er ganske enkelt å komme forbi filtret. Dette til tross for at det tydeligvis er lagt ned en del arbeid for å gjøre det vanskelig.

Et søk på google om hvordan man "disable Net Nanny" var alt som skulle til. En av mulighetene er å gå via StupidCensorship.com. Dette er en side som er laget for å komme rundt Internet filtrering. Her kan man skrive inn nettadressen til den siden man ønsker å gå til og vil komme inn via noe som kalles "Circumventor".

En annen enkel måte å komme rundt filtret på, er å starte maskinen med en Ubuntu live cd, som er et fult ut fungerende Linux operativsystem som i sin helhet kjøres fra cd-en.

Dersom filtret brukes til å begrense barns tilgang til uønskede sider vil man derfor ofte lure seg selv. Det er etter vår mening bedre å lære barn og ungdom sunne nettvaner. Dette kan gjøres ved å bruke litt tid sammen med dem og prøve å følge litt med på hva de holder på med ute på nettet.

Magic Desktop

For de som ønsker full kontroll over hvilke programmer, nettsider og aktiviteter de små har tilgang til, er magic desktop et alternativ til filtere som bare filtrerer nettverkstrafikk. Programmet som er utviklet av EasyBits er beregnet på de minste PC-brukerne, fra 2 til 12 år.

Magic Desktop tilbyr et skjermet skrivebordsmiljø, hvor brukeren bare har tilgang til utvalgte programmer. Dette er gjort ved å lage et skrivebords «skall» som åpnes i fullskjerm. Kort forklart fungerer Magic Desktop som et eget operativsystem som kjører fra Windows, men administratoren kan tillate brukeren av Magic Desktop å benytte enkelte windowsprogrammer, f. eks spill.


Installasjon

Magic Desktop leveres på norsk av blant annet Telenor, installasjonen var lettforståelig og gav ingen problemer i Windows Vista, det skal også fungere på andre operativsystemer. Ved første gangs bruk får man opp en veiviser som lar administrator angi hvilke nettsider og programmer brukeren har tilgang til.

Her er det også viktig at man velger å deaktivere Windows hurtigtaster, slik at man ikke kommer ut til Windows igjen med f. eks win-tasten eller alt-tab.

Brukeropplevelse

Svært brukervennlig, selv de minste barna klarer å finne frem til sine filer og programmer. Systemet gir mulighet for flere brukere, så om det er flere barn i familien kan alle ha hvert sitt område å jobbe med, og ikke minst tilgang til forskjellige nettsider/programmer/tjenester etter hvor gamle de er.

Magic Desktop er også full av animasjoner, og brukeren kan selv bytte skrivebords oppsett etter hva de liker.

Programmer

Magic Desktop kommer med noen standardprogrammer for nettsurfing, e-post, tegning og spill. I tillegg kan administrator velge programmer fra Windows som brukeren får lov til å starte. Her er det viktig å merke seg at de windowsprogrammene man tillater ikke er kontrollert av Magic Desktop, slik at om man f. eks tillater Internet Explorer vil brukeren ha full nettilgang uten filtrering.

Internet

Magic Desktop kommer med egen nettleser, hvor administrator kan legge til sider som brukeren får lov til å åpne. Det er ikke mulig å komme inn på nettsider som ikke er lagt til i 'favoritter' av administrator. Det følger også med egen e-postklient hvor administrator kan bestemme hvem brukeren får ha kontakt med over e-post.

Sikkerhet

Magic Desktop hindrer tilgang til tjenester som administrator ikke har godkjent. Det er viktig å merke seg at administrator nøye må tenke gjennom hvilke windowsprogrammer man gir tilgang til. Eldre brukere vil finne måter for å komme rundt systemet på, f.eks ved å starte maskinen på nytt. Det er mulig å få Magic Desktop til å starte automatisk, men det er fortsatt mulig å komme rundt ved å bruke sikkerhetsmodus, eller forskjellige live cd-er som lar brukeren kjøre komplette operativsystemer fra cd.

Konklusjon

Magic Desktop gir et trygt brukermiljø for små barn, den som administrerer programmet har full kontroll over hva brukeren får bruke maskinen til. Programmet er svært barnevennlig og lar selv de minste barna finne frem til enkle tegneprogrammer, spill og morsomme nettsider for barn.

Men på grunn av alle begrensningene har jeg liten tro for at Magic Desktop er brukbart for eldre barn, og de som allerede har fått bruke datamaskiner uten restriksjoner.


Internet Explorer's filter


Vi har brukt versjon 7.0.5730.11, med engelsk språk.

Gjennomgang

Internet Explorer bruker hovedsaklig noe som kalles Content Advisor. Denne finner man ved å velge Internet Options, og så gå inn på Content. Her finner man Content Advisor, med 2 innstillinger: Enable/Disable, og Settings. Enable/Disable er en av/på knapp, mens under Settings finner man alt av innstillinger for Content Advisor.

Det første man må gjøre for å bruke Content Advisor er å lage et Supervisor Passord, som man må ha for å gjøre endringer eller overstyre filteret. Deretter kan man bestemme hvilke kategorier man skal innføre restriksjoner for, og hvilken grad av restriksjoner man skal innføre. Det er kun 3 innstillinger, Unrestricted, Limited og None. Unrestricted slipper alt gjennom. Limited blokkerer innhold som ikke er i kunstnerisk, medisinsk, utdannings-, sports- eller nyhetssammenheng. None blokkerer alt i en kategori.

De kategoriene som man kan lage restriksjoner i er:

  • Content that creates fear, intimidation, etc.
  • Content that sets a bad example for young children.
  • Depiction of alcohol use.
  • Depiction of drug use.
  • Depiction of gambling.
  • Depiction of tobacco use.
  • Depiction of weapon use.
  • Incitement/depiction of discrimination or harm.
  • Language.
  • Nudity.
  • Sexual material
  • User-generated.
  • Content.
  • Violence.

I tillegg kan man legge inn sider som alltid blir tillatt, eller alltid blir blokkert. Man kan også

legge inn om man vil at brukere skal kunne se sider som ikke har klassifiseringer, eller om man vil at man skal kunne se en side som er blokkert ved å skrive inn Supervisor Passordet. I tillegg kan man endre hvilket klassifiseringssystem man vil bruke. Det er også et par avanserte valg, der man kan velge hvilke klassifiseringsbyråer man vil hente klassifiseringene fra, og man kan legge inn forhåndsdefinerte PICSRules1 definisjoner.

Content Advisor bruker ICRA (var før Internet Content Rating Association) som nå er en del av Family Online Safety Institute. Disse har utviklet et system av merkelapper som eieren/administratoren av en internettside kan legge på siden, slik at alle nettlesere med Content Advisor kan lese av at denne siden inneholder for eksempel Language og User-generated Content.


Virker det?

Det at filteret kun virker hvis tilbyder legger til de korrekte merkelappene til nettsidene sine, er i våre øyne den største svakheten til dette filteret.
I den uformelle testen vi tok av filteret, var det kun "legale" sider som hadde merkelapper, som for eksempel www.washingtonpost.com, www.newyorktimes.com og www.whitehouse.com. Derimot hadde store og velkjente porno-sider, som for eksempel www.sex.com, www.porn.com og www.playboy.com ikke merkelapper. Dette gjelder også kjente rasistiske sider som www.kkk.com. Disse ble stoppet fordi de ikke hadde merkelapper, men det blir også majoriteten av internettsider. De fleste norske sidene, også de store som www.startsiden.no, www.vg.no, og www.dagbladet.no, mangler merkelapper og vil bli stoppet.

Konklusjon

Dette filteret er i nesten alle sammenhenger ubrukelig. Den eneste måten man kan bruke det på er ved å blokkere alle sider, og skrive inn en liste med sider som blir automatisk godkjent. Det er tungvint og bryter med intensjonen til dette filteret, dvs. at man skal kunne surfe fritt og trygt på Internet .


Oppsummering

Etter å ha sett på forskjellige filtre har vi kommet frem til en del synspunkter på hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Vi har sett på filtre som installeres på maskinen hjemme, samt Telenor/Kripos (CIRCAMP) filtret som Internet leverandøren kjører på sine servere. For mobiltelefoner finnes bare KRIPOS filteret, men telefonabonnement kan registreres med alder slik at tjenestetilbydere kan verifisere alder ved tilsending av media som bilder, video, og lyd.

KRIPOS filteret er det eneste filteret som virkelig er effektivt for bekjempelse av overgrepsmateriale. Siden filteret kjører sentralt og de fleste internett kundene i de landene som har installert filteret vil treffe på ”stopp siden”, vil en stor del av trafikken til slike sider stoppes.

Dette har flere fordeler, først fordi folk som egentlig ikke lette etter overgrepsmateriale vil få opp stoppsiden og ikke lete videre etter slikt innhold. Et annet viktig argument er at man reduserer antall treff på sider som har publisert overgrepsmateriale, på sikt kan det føre til mindre inntekt og mindre overgrep mot barn.
CIRCAMP som det er tiltenkt i dag fungerer bra, og det er svært vanskelig å finne argumenter mot et filter som bare filtrerer bort overgrepsmateriale. Men teknologien kan også brukes til kraftig nettsensur.

Enkelte land har innført tilsvarende filter hvor staten kontrollerer hvilke nettsider befolkningen får lese. Vi kan se for oss å bli nektet tilgang til F.eks utenlandske nettaviser fordi "noen" mener innholdet strider mot det de tror er bra for oss.

Motstanderene mot filtre skriker høyt om ytringsfrihet og konspirasjon Det er vel ingen konspirasjon mot det frie ord at vi ikke får se småunger bli sexuelt misbrukt? Burde ikke det i seg selv være nok? Eller bør ytringsfriheten settes høyere?

Om man skal være for eller i mot et slikt filter avhenger i hvilken grad man kan stole på de som har kontroll med filtret. Etter vår mening er det flere gode grunner mot filtrering av informasjon fordi det kan føre til begrensninger av ytringsfriheten. Ytringsfriheten er en av bærebjelkene i vårt samfunn, begrenser vi den for mye kan det gå ut over demokratiet. En av de viktigste grunnene for å bruke filtret fra Kripos er bekjempelse av overgrepsmatriale. Så lenge det bare brukes til å bekjempe denne type kriminalitet mener vi at det kan forsvares.

Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 11. januar 2002 et utvalg for å utrede lovtiltak mot datakriminalitet (Datakrimutvalget). Datakrimutvalget har arbeidet med en bred gjennomgåelse av straffeloven og straffeprosessloven for å avdekke behov for ytterligere lovendringer.

Den 12.02.2007 ble det lagt frem et nytt lovforslag mot datakriminalitet. Lovforslaget har fått debatten om ytringsfrihet til å blusse opp igjen. Om dette vil forandre vårt syn kommer an på hvordan den endelige lovteksten blir seende ut og på hvilken måte den blir håndhevet.

De andre filterne vi har sett på, Net Nanny, IE, og Magic Desktop er såkalte lokale filtre som man installerer selv. Net Nanny er et av mange svært omfattende filtre med mange muligheter. De bruker ordsøk for å bestemme om nettsiden skal stoppes. De fungerer ofte bra, men de har en tendens til å nekte tilgang til vanlige sider med lovlig innhold, for eksempel nettaviser hvor søkeordene "Sex", "Vold", "overgrep", "barn" osv. går igjen.

Internet Explorer sitt content advisor er en annen type, filteret baserer seg på ærligheten til de som lager nettsider og krever at nettsidene er merket med hva slags innhold de har. Er sidene ikke merket kan man velge om man skal vise, eller blokkere siden. IE filteret virker helt ubrukelig, et fåtall sider har denne merkingen, og om man velger å blokkere alle sidene uten merking vil man hele tiden få opp en melding om at siden er blokkert.

Magic Desktop er en variant som passer godt for små barn. Her har man valgt å lage et brukermiljø med tilgang til bare trygge tjenester som man på forhånd har godkjent. En fin måte å la små barn utforske datamaskiner uten fare for at de kommer borti noe skummelt. Så lenge hensikten er å la de minste barna få en forsiktig og trygg tilnærming til bruk av nettet er dette et brukbart filter. Magic Desktop er samtidig så begrensende, at vi ikke ser hvordan større barn skal akseptere det uten ville protester.
Felles for disse filtrene som baserer seg på ordlister, er at de ikke er nøyaktige nok i sine søk, eller for begrensende. Enten blokkerer man all trafikk utenom forhåndsgodkjente sider, eller så blokkerer de mange sider som ikke inneholder noe skadelig materiale.

Det å lære barn gode nettvaner og ha et kritisk blikk på hva som finnes av materiale ute på nettet er nok viktigere en å filtrere bort det en mener er skadelig. Dersom barn lærer seg at de ikke kan stole på alt og alle som de treffer på nettet vil de være tryggere. Det er derfor viktig å opplyse barn om at de ikke bør oppgi navn, tlf. nr og andre personlige opplyninger til fremmede personer de kommer i kontakt med på nettet. Det er også viktig og prøve å følge med på hva barna foretar seg ute på nettet, ikke bare for å kontrollere men også for å kunne snakke med dem om det de måtte komme bort i. For på denne måten å bevisstgjøre dem om muligheter og farer.

Referanser

Telenorfilteret:
http://kid.telenor.net/

Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kripos'_barnepornofilter

Artikkel fra tiden før filteret ble tatt i bruk:
http://www.digi.no/php/art.php?id=109770

Om filteret, på engelsk:
http://www.prnewswire.com/cgi-bin/stories.pl?ACCT=109&STORY=/www/story/09-21-2004/0002255282&EDATE=

Telenor:
http://www.online.no/datasikkerhet/barnepornofilter.html

Advarsel som vises ved forsøk på å åpne en blokkert side:
http://kid.tele2.no/

Artikkel i 'Digital media news for europa' :
"TDC activates child porn filter":
http://www.dmeurope.com/default.asp?ArticleID=10886

Artikkel i 'The Independent', 31-05-2007:
How to find a safe space on the Internet.
Children can avoid danger on sites shared with millions of people - if they are protected.
http://education.independent.co.uk/schools/article2595658.ece

Beskrivelse av Kripos/Telenor filter mot overgrepsmateriale som spres via mobiltelefon. 07-06-2005:
http://www.pressemeldinger.no/read.asp?recno=2936

For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:
Informasjonssjef Atle Lessum, tlf. 415 05 645,
atle.lessum@telenor.com
Informasjonssjef Esben Tuman Johnsen, tlf 905 08 400,
esben-tuman.johnsen@telenor.com

Med kommentarer fra leserne:
http://iskwew.com/blogg/2007/03/30/kan-siden-din-leses-i-kina/

Kan siden din leses i Kina?
http://greatfirewallofchina.org/test/


Kritisk artikkel i FARMAND, August 07, 2005:
http://www.farmann.no/arkiv/2005/08/Internet_filter.html


net-Nanny
http://Internet-filter-review.toptenreviews.com/netnanny-review.html

http://Internet-filter-review.toptenreviews.com/


Magic Desktop

http://magicdesktop.easybits.com/

http://www.online.no/at/sikkerhet/magicdesktop.html

PICSRules
http://www.w3.org/TR/REC-PICSRules

1 Med PICSRules kan man lage profiler som inneholder filtreringsregler, som kan filtrere enten fra URL'ene selv eller via PICS egne identifiseringsregler.

William

William

About Me

Morsom Latter

Loading...